Orientens kvinner

History calls upon us to acknowledge that our heritage, as well as our present, is born out of and composed of many diverse strands.

Den svarte gellabiyan og prestekragen har fått stå på sidelinjen, denne uken har det vært stilettheler og rød neglelakk. Orientens kvinner har fått tale sin sak. Og det gjør de, klart og tydelig. Sant om det er sagt, bak enhver mektig mann står en kvinne.

Farida kikker frem bak biskop Gregorius‘ skulder. ”Here she is, the best woman in my parish!” Beundret og fryktet er inntrykket jeg får når jeg spør prester så vel som ungdommer. Det er noe ved denne korte krølltoppen.

Ansvarlig for forsamlingens bibelstudier, eneste kvinnelige skriftleser ved de daglige bønner og gudstjenester, biskopens høyre som vel som venstre hånd, engelsklærer ved universitetet, hodet for St. Ephrems kvinneforening, daglige omsorgsansvarlig for sin syke søster, privatlærer i syrisk for kommende diakoner, oversetter av engelsk faglitteratur. Listen vokser seg inn i det absurde, Farida har nok av tråder å holde orden i. Likevel møter hun meg daglig denne uken for samtaler, undervisning og sightseeing. Men jeg er ikke første elev ved hennes føtter, her har Sebastian P. Brock, Susan A. Harvey, og Emma Loosley sittet før meg.

Under mitt opphold i Sverige hørte jeg et rykte om en kvinnenes kvinne i Syria, jeg ser ut til å ha funnet henne.

”The westerns misunderstand the women’s position in our churches.” Sukker hun noe oppgitt. ”As if we can‘t be whatever we desire to be. If there is a problem, it has to be the lack of engagement and interest showed by the women themselves. Which I agree, is a problem.”

Søndag tok jeg truen til The Armenian Evangelical Church of Aleppo. Etter et tidligere møte med pastor Haroutune inviterte han meg inn for blant å annet presentere meg selv, samt å dele av mine tanker. Hva nå det skulle være godt for –jeg strever selv med å holde orden i de.

Men vi kom oss igjennom det, armenierne og jeg. Under kirkekaffen – noe jeg har dypt savnet i St. Ephrem – fikk jeg smaken av kvinneforeningen. Dets hode Sharone og bedre halvdel Leivia gav meg et par timer av sitt liv til å snakke om høyt og lavt, men mest av alt om kvinner i kirken. Ekkoet av Faridas frustrasjon fulgte oss i det meste, men jeg ble også påminnet om noe jeg hørte på Filosofiska Rummets innslag under fjorårets kvinnedag. Det behøves kvinner, da bare kvinnen kan bidra med det en kvinne kan. Ikke mine egen take, men det er blitt sagt at kvinner bedre evner å holde sammen relasjonene i sitt arbeid enn mannen.

Selv er jeg ikke i nærheten av å ligne min skap-rødstrømpe av en mor, men noe har jeg da plukket opp etter et liv i hennes selskap. I tråd med oldkirkens kvinner har jeg alltid blitt fortalt ”that women did do and still can do the work of God on their own terms,” som Susan A. Harvey sier det.

I et tilsynelatende mannsdominert samfunn møtes jeg av en komisk kontrast innenfor kirkens fire vegger.

Den lille, runde skikkelsen til Gregorius vagget seg likt koppene i Skjønnheten og Udyret over gulvet. Med et glass velsignet vann i hånden markerte han vegger og søyler med et fuktig kors. “You can relax now Anna, this place is all blessed,” kommer det fra den lekne middelaldrende mannen. Det var torsdags ettermiddag, i en elegant leilighet bare steinkastet fra kirkedøra. På menyen sto et kjærlighetens måltid – som vi sier på syrisk – med Gregorius og Farida.

Med biskopen ved sin side fullførte de hverandres setninger, ikke merkelig da de går tilbake til midten av 60-tallet. Noen finurlige timer tilbrakte vi sammen, Febronia, Mary, Ephemia og de tre av oss som satt samlet rundt bordet. De tre nevnte kvinnene er alle sentrale skikkelser i den syriske kirkens historie.  Og derfor er de – tatt i betraktning mitt pragmatiske kirkesyn – mine Mødre.

Det er verdt å dvele ved disse Orientens kvinner, levende som døde. Perler gjemmer seg bak tilsynelatende uforstårlige martyrfortellinger, absurde helgenbiografier og svevende poesi.

These glorious women fell asleep in this valiant martyrdom for the sake of their Lord … providing a fine example for those who came after them.

✙

Noen har etterspurt litteratur jeg anbefaler. Klinkene klart finnes det andre med bedre oversikt enn undertegnende, men om noe er Holy Women of the Syrian Orient av Brock og Harvey, The luminous Eye samt Hymns on Paradise: St Ephrem the Syrian begge av Brock,  helt klart noe å kikke på.